MEGAKarbo!

Introduksjon

Sannsynligheten er stor for at du, leseren, ønsker å gå ned i vekt. Jeg sier ikke dette bare fordi leserskaren(1) på bloggen stort sett består av mennesker som sitter inne foran pc-en og fyller ansiktet sitt med mat fordi en skjerm ikke erstatter menneskelig kontakt. Nei, jeg sier det også fordi jeg erindrer å på et tidspunkt ha lest statistikk som tilsier at alle ønsker å gå ned i vekt fortiden. Eller kanskje jeg bare fant det ut via avisforsidene til aviser jeg ikke kjøper. Whatever. Fakta er fakta. Du sitter nok der og skammer deg over kroppen din, slik Gud og Fedon(2) ville det.

Du tenker kanskje at det er håpløst. At gener, vaner og omgangskrets har tvunget deg til å bli tykk, og bare det at ytre faktorer påvirker handlingsmønsteret ditt betyr at vi til syvende og sist lever i et gudløst, forhåndsbestemt univers, hvor vilje er meningsløst og frihet kun en selvmotsigelse drømt fram av døende apekatter. Jeg er her for å fortelle deg at det ikke trenger å være slik! La meg introdusere deg for MEGAKarbo (TM), dietten som både kurerer fedme, eksistensiell angst og kausalitet! (3)

Helsedirektoratet anbefaler at man spiser variert, men med solide andeler brød, lyst kjøtt og fisk. Rådene har i de siste årene heldigvis blitt utsatt for massiv kritikk, men av helt feil grunn. Diverse aktører ønsker å få ned karbohydratnivået til fordel for mat med høyt proteininnhold. Dette er stikk i strid med den mest vitenskaplige (4), effektive og banebrytende dietten noensinne: MEGAKarbo. Dietten har i lang tid vært brukt av kjendiser, atleter og profesjonelle pokerspillere, men nå har tiden kommet for at nettopp du skal kunne ta den i bruk.

Hva er MEGAKarbo?

MEGAKarbo (5) er en diett med to varianter. Den ene varianten, kalt MEGAKarbo PicoLight består i å:

• Dekke 95% av daglig matinntak med karbohydrater.
• Unngå proteiner og vitaminer for enhver pris.
• Avstå fra fysisk aktivitet.
• Betale meg 1500 kroner i måneden for mat-coaching hvor jeg ringer deg og skjeller deg ut når du har brutt dietten, eller på andre tidspunkt hvor jeg finner det for godt.

Hvis du bestiller innen 1. November medfølger det en gratis ridepisk du eller et familiemedlem kan bruke til å kondisjonere deg til å assosiere NEINEI-mat (TM) med smerte.

MEGAKarbo MegaSuper er enda enklere:

• Testamenter alle verdier til MEGAKarbo Corp.
• Spis bare karbohydrater.
• Avstå fra fysisk aktivitet.

Dietten er så enkel at den i kliniske forsøk blir forstått selv hos pasienter med alvorlige mangelsykdommer som skjørbuk ol. I tillegg kommer MegaSuper-varianten med et uslåelig tilbud hvor du ikke betaler en krone før du dør lykkelig etter et langt liv som slank (6)

Vitenskaplig grunnlag

Grunnen til at MEGAKarbo er så utrolig effektiv er det leger og vitenskapsmenn kaller biosyntese. Biosyntese er navnet som har blitt gitt til prosesser hvor kroppen lager komplekse stoffer. Problemet er at mange av disse stoffene er uønskede eller direkte farlige for mennesker som går ned i vekt. Mange fokuserer utelukkende på fett når de slanker seg, men så lenge man har tett beinstruktur, muskelvev og store organer vil vekttapet være svært begrenset. Mange dyr har forstått dette, og blant annet fugler har porøse bein nettopp for å kunne ta av vekt slik at de kan fly og bli kjendiser i fuglemiljøet. Det er ingen gode grunner for at mennesker skal bære rundt på store mengder unødvendig vev i en primært urban livsstil hvor kompakte bein, store organer og tunge tenner bare gjør livet til et mas:

Tenner kan med fordel erstattes med gebiss. Gebisset kan tas ut før du stiller deg på vekten, og store utgifter til tannpleie forsvinner som spurv i en jetmotor. “Men kjære MEGAKarbo (TM) mentor, må jeg ikke da ha lange og dyre timer hos tannlegen hvor jeg treker tennene?” Nei! MEGAKarbo (TM) er utviklet slik at ved å følge dietten slavisk, vil du automatisk miste tennene, helt smertefritt. En klinisk forsøksperson beskrev det til og med som en svært positiv opplevelse:
“(...) tennene faller ut nå, som englene overalt (...) det er så lyst i rommet jeg ser et landskap i gardinene (...) jeg gir en ubetinget juridisk garanti for at mine etterlatte ikke vil gå til sak mot MEGAKarbo Corp hvis jeg mot formodning skulle omkomme i den nærmeste fremtid (...) så mange tenner i munnen, så lite kjærlighet i verden”

Beinvev er på samme måte overflødig. Mange mennesker lever, og trives, med sterkt redusert beinmasse. De føler seg lettere til sinns og til beins og har endelig oppnådd drømmevekten. Beinmasse kan reduseres med så mye som 20% bare i den første måneden med MEGAKarbo (TM).

Organer er også noe vi har blitt velsignet med fra naturens overflødighetshorn, men vit at vi nå i det moderne samfunn må takke nei til den grønne frøkens gaver: Mange sliter med at til tross for vekttap så blir de sosialt ekskludert og forbigått i både karriere og partnervalg fordi de er født med en stor lever eller en alt for stor milt. Heldigvis lar MEGAKarbo deg redusere størrelsen på organene med opptil 50% på bare 6 måneder! Uten dyre legebesøk og kirurgi! Og det fine er at nettopp fordi du går på MEGAKarbo vil den reduserte lever- og immunfunksjonen ikke påvirke helsen din, fordi alle gifter og sykdommer kommer fra vitaminer og konvensjonell mosjon.

Å unngå mosjon er en svært viktig del av dietten. Når du trener, frigis hormoner og kjemiske stoffer som fører til oppbygning av muskler. Muskler er tunge og bulende på de fleste kropper og er dermed svært uønsket for en som ønsker å gå ned i vekt. Dessuten løper mosjonister en konstant risiko for å bli forvekslet med snekkere, murere og andre yrker som ikke driver med finance management web-synergy consulting, med tilhørende lav sosial status. I tillegg kommer alle sykdommer fra muskler som stjeler næring fra resten av kroppen - fakta treningsindustrien ønsker å undertrykke for enhver pris.

Måltidsforslag

Stort mer er det ikke å si om dietten, annet enn en meny med typiske måltider. Det kan være vanskelig å holde det gående på egenhånd hvis man ikke bare skal tåle svakt redusert hjernefunksjon (7) og samtidig finne på middagsmåltider hele uken.

Frokost:

• Hveteboller. Tilsett gjerne litt melis hvis du har en lang dag foran deg.
• Øl. Vær obs på at mange ølsorter kan inneholde uønskede vitaminer og at MEGAKarbo (TM) foreløpig ikke gir unntak fra vegtrafikklovens paragraf 31.
• Cola og annen brus gir et solid bredt utvalg karbohydrater i form av flere forskjellige typer sukker.
• Prøv gjerne din favoritt-frokostblanding (se etter de med 20% eller mer sukkerinnhold) med øl eller cola i stedet for melk.

Mellommåltid:

• Loff med sirup, sjokade eller ekstra mel (bland melet med øl eller Cola).
• Femten poteter. Tallet er vitenskaplig bevist å ha slankende effekt (8).
• Potetgull. Fettinnholdet er høyt, men det er tillatt å ha noe fett så lenge man ikke lar fettmengden overstige 10% av daglig inntak.
• Frityrstekt eple. Husk å fjerne skallet, som inneholder mye fiber.

Middag (dagens viktigste måltid):

• For å sikre nok energi til resten av dagen bør du gå i godtehyllen. Vær dog obs på f.eks. melkesjokolade, som inneholder en hel del melkeprotein.
• Marshmellows med melisfyll.
• Hvis man er obs på at frityrsteker ofte gir mye fett, kan man vurdere å f.eks. kjøpe en snickers og deretter smelte sukker for å gi den et sprøtt, næringsrikt ytre lag.
• Pasta (ikke fullkorn!) med en solid mengde ketchup. Tilsett gjerne litt ekstra sukker i ketchupen for å sikre dagsbehovet.
• Pizza. Vurder å bytte ut tomatfyllet med potetmos for å unngå antioksidanter.

Kveldsmat:

• Femten druer, uten skall. Frityrstek for å bli kvitt vitaminer.
• Iskrem. Vær obs på melkeprotein!
• Bløtkake. Unngå fruktfyll, hvis du ikke kan frityrsteke det først.

Avslutning

Det er selvsagt også mange andre grunner til å velge MEGAKarbo du kan gjenta i offentlige rom for å hevde deg over andre mennesker: Karbohydrater har lavere krav til jordsmonn og CO2-utslipp enn kjøttholdige dietter og er samtidig en gammel, mystisk diett praktisert i asia og andre eksotiske land i flere årtusen - sunnhetstegnet skolemedisinerne nedlatende kaller skjørbuk har vært ansett som en gave og velsignelse fra gudene blant mange samfunn med svært gode astrologiske systemer.

For mer informasjon kan du sende inn en kommentar, så tar salgsavdelingen vår kontakt med deg så fort som mulig. Lykke til med slankingen!

På vegne av MEGAKarbo Corp,
Autorisert ernæringsastronaut PhD MBA Dr Cand Mag Biskop Olav (9)


(1)Er fem personer en skare? Hva er egentlig en skare? Og ikke minst - hvorfor?
De er i ledetog med Hitler, hele hurven.
(2) Beklager hvis du som diettbevisst religiøs person blir støtt over at jeg omtaler disse som seperate personer.
(3) Google docs foreslår her at jeg skal erstatte kausalitet med seksualitet. Det kan godt være sant, det óg.
(4) Tre avsnitt inn og vi er allerede på fotnote fire? Hørte jeg noen si Nobelpris i generell vitenskap her?
(5) Det er lov å nevne MEGAKarbo i andre sammenhenger, men hvis du ikke følger rettskrivningskonvensjonen med store bokstaver i MEGA vil advokaten min komme hjem til deg og brenne ned huset ditt, samt forsyne seg fra kjøleskapet ditt.
(6) Dette er ikke en juridisk garanti for at du kommer til å dø slank.
(7) Advokaten min sa at det måtte inkluderes.
(8) Ved tre forskjellige anledninger har to uavhengige klarsynte blitt enige.
(9) Noen eller alle titlene er kun gyldige på enkelte utesteder i spesifikke fylker i Papa Ny-Guinea.

Om det å kjempe mot sine venner

Eksamensperioden er over - tidlig for en gangs skyld. Tenkte jeg skulle legge ut en app jeg laget en dag i eksamensperioden før jeg og noen venner skulle spille turnering i mortal kombat. Appen lar deg logge statistikk over hvem som vinner mot hvem og få opp grafer og lignende samt en ranking basert på Elo-systemet brukt i sjakk. Du trenger python og wxpython for å kjøre programmet, matplotlib for en del plot og networkx for andre plott.



Kode finnes på github!

Vårsola gjør støvet synlig og får min verden til å gløde gyllent. Jeg kan leve med det, en stund.

Virrevandring!

Random walk, eller virrevandring er et ganske intutivt konsept. Du har en haug med øyeblikk og i hvert av dem beveger du deg vilkårlig til et punkt i nærheten. Dette kan brukes til mye rart, blant annet molekylkinematikk og astrofysikk, men det er også ganske stilig å se på.

Jeg skrev en kjapp canvas-demonstrasjon i dag morges mens jeg kjedet meg, som bruker virrevandring til å tegne bilder. Du kan stille på enkelte parametre, men de fleste parameterene er tilfeldige hver gang siden åpnes, så du kan alltids oppdatere til du blir fornøyd med resultatet.

Her kan du se resultatet.

Loggføring og annet mas

Ordet logg dukker opp titt og ofte i løpet av skolegangen, gjerne nært knyttet opp mot andre ord som refleksjon og samspill. Prosessen vektlegges gjerne mer enn selve arbeidet og nåde deg hvis du mot sluttet av prosjektet faktisk har levert et glimrende resultat, hvis du ikke møysommelig har notert ned hver minste følelse underveis og da helst i den noe spesielle lingoen som påkreves.

Det er nemlig ikke lov å si: "Jeg har lyst til å drepe Anne med en saks, fordi hun trodde at astronomi var ensbetydende med astrologi"*, men man skal heller skrive at "Jeg følte irritasjon over at Anne hadde misforstått det første ordet i problemstillingen vår og jeg tok det opp i et møte. Der kom vi frem til at det var beklagelig og at vi begge skulle takle situasjonen bedre neste gang samt at vi skulle være venner for alltid og forøvrig ga vi hverandre en klem".

Dette fører selvsagt til at ingen skriver logg. Problemet har dukket opp igjen med Eksperter i Team - og selv om vi denne gangen stort sett er flinke til å skrive logg - så hadde det unektelig vært greit å kunne produsere logger uten å riktig måtte huske hvem som sa og mente hva til hvilket øyeblikk.

Jeg går ikke lenger på ungdomsskolen mens jeg vet forskjellen på astrologi og astronomi. Jeg går på universitetet og jeg kan Python.

Her kan du finne et enkelt pythonscript jeg slang sammen som automatisk setter inn navn, adjektiver og delmål i en generisk logg slik at du får akkurat det du trenger, rett før fristen. Og så har jeg den klar, sånn i tilfelle.

Her er et eksempel:

I dag jobbet $teknisk med $tema1 mens de andre gruppemedlemmene konsentrerte seg om $tema2.

$teknisk synes sine arbeidsoppgaver var $adjektiv mens $administrativt og $okonomisk synes at dagen var $adjektiv.

Neste gang håper vi å jobbe med $tema1 og få ferdig $tema2. Samtidig håper vi at å gjennom at $teknisk fokuserer på $tema1 at vi fortere kommer i mål. $administrativt er svært positiv over dette!

Her er teknisk osv grupper med mennesker med forskjellige arbeidsoppgaver. Tilfeldig valgte navn fra en spesifisert liste blir innsatt, og vi får

I dag jobbet Per med rapporten mens de andre gruppemedlemmene konsentrerte seg om leke teamlek.

Mette synes sine arbeidsoppgaver var givende mens Ronny og Nils synes at dagen var utfordrende.

Neste gang håper vi å jobbe med rapporten og få ferdig fange sommerfugler. Samtidig håper vi at å gjennom at Per fokuserer på presentasjonen at vi fortere kommer i mål. Rolf er svært positiv over dette!

*Sann historie. Kun navn og drapsvåpen er endret, for å beskytte de uskyldige og de skyldige.

"Slik bygger de sitt nettverk"

I disse dager raser Maria Amelie-saken rundt i Norge. Mye sterke meninger, mye følelser og mye politikere som er kjappe til å slenge seg på i håp om å få litt PR før neste valg. På godt og vondt er det et sirkus vi ikke har sett maken til på en stund og det er mye interessant problematikk knyttet til sosiale medier, asylpolitikk og balansen mellom utøvende makt og de folkevalgte.

Jeg har ikke tenkt til å skrive så mye om det nå. Kanskje jeg tar det når mine egne synspunkter er fullstendig formet etter at støvet har lagt seg, eller kanskje ikke. Saken blir vel gjennomdebattert før eller siden.

Det interessante jeg ville nevne i dag var derimot at det er en mulig kobling mellom Dagbladet og VGs dekning av saken og Marie Amelie selv.

Ta for eksempel Dagbladets første sak om utkastelsen. En av de publiserte journalistene var aktiv i Trondheims Studentersamfund i studentavisa Under Dusken fra 2006 til 2008. Hun gikk/går også på Dragvoll. Se også på VG sin første sak. Også her var en av de involverte journalistene engasjert i UD fra 2005 til 2008! Og studerte også på Dragvoll, i følge twitter-profilen. Begge har dekket saken i flere artikler etterpå.

Å, jo, de er venner på Facebook.

Hvorfor er dette interessant? Jo, Maria Amelie har jo nettopp studert på Dragvoll og vært svært aktiv på Samfundet i den samme perioden. Mens det er en god del studenter som engasjerer seg ved Samfundet i Trondheim er det definitivt en hard kjerne som deltar år etter år og det synes ikke spesielt konspiratorisk å anta at de to kjenner Maria, enn om ikke direkte. Samfundet som helhet (...i den grad noe slikt finnes) har også erklært full støtte til Maria Amelies sak. Spørsmålet er så om norske journalister legger fra seg studentengasjementet etter at de blir en del av statens vaktbikkje?

I enhver populær mediesak er det essensielt med tidlig dekning for å oppnå en kritisk, selvforsterkende prosess hvor folk blir villige til å bli sinte, engasjerte, klare for hurtig politisk reform og ikke minst klare for å kjøpe avisen. Da hjelper det med et nettverk.

Det kan jo godt hende dette er et eksempel på at Norge er et lite land og at journalister typisk rekrutteres fra studentaviser. (Det er også den rimeligste forklaringen). Samtidig må jeg ikke lure på om ikke jeg står i min fulle rett til å skrive noe såpass spekulativt når Dagbladet er langt flinkere til å koke suppe på en spiker. Jeg har også bare sjekket de tidligste publiserte artiklene om temaet og man kan sikkert finne mer lignende forhold ved å grave litt dypere.

(Hvis dette mot formodning skulle leses av mange mennesker vil jeg på forhånd beklage for det folk på vg-debatt kommer til å bruke dette innlegget som. Huff.)

Fjerning av kjendiser

Dagbladets nettavis er fylt til randen med kjipe nyheter om kjendiser. Nå kan du slippe dem, takket være 6 linjer med javascript. Forutsatt at du bruker Google Chrome, i alle fall.

Last ned og installer!

Imposter syndrome

I høst har det vært mye som skjedde. Så mye at jeg rent glemte fristen for å melde meg av eksamen på NTNU (15. November) og derfor måtte jeg i dag rusle til Nidarøhallen for å ikke ta en eksamen. Det er ikke det at jeg faktisk må i den forstand at jeg tvinges siden emnet var et valgfag utover det jeg trenger, men det var for meg litt uklart hva som var korrekt prosedyre. Litt kjapp søking på nett tilsa at jeg kunne miste studieretten (!), og mens dette neppe skjer i praksis er det like greit å ikke gi skjebnen flere muligheter til å kjøre livet mitt i grøfta enn jeg allerede gir den på dagsbasis.

Når jeg kom på eksamen viste den seg allikevel å være såpass lett at jeg fint kunne gjort det greit, hadde jeg bare prioritert å lage notatark fremfor å lese i andre fag. Nuvel. Noe godt kom allikevel ut av det: Jeg fikk gleden av å gjennomføre eksamenssituasjonen uten faktisk eksamen. Hvorfor er det interessant? Jeg har jo tross alt hatt noe sånt som 25 eksamener fra før i samme situasjon.

Jo, å gå inn gjennom folkemengden i Nidarøhallen og formelig kjenne angsten rundt meg uten å ha en ting å være stressa for er spesielt. Å gå der uten å ha en modell eller en metode, ja for ikke å snakke om ti metoder, ga meg en pussig følelse av å være en inntrenger i forkledning. Det går bra, jeg bare later som om jeg skal ha eksamen - se stressa ut! Da jeg endelig kom til selve eksamen begynte jeg å reflektere mer over dette, i mangel på noe bedre å gjøre. NTNU krever nemlig at man sitter i en time før man leverer blankt for å ikke forstyrre de andre kandidatene, eller reflektere over sin egen rolige håpløshet relativ til alle de flinke, stressede menneskene rundt seg, en regel jeg synes er helt ålreit.

Det pussige er at rent fysisk så hadde det ikke vært lett å vite om jeg hadde lest. Rent fysisk er det ekstremt liten forskjell mellom en kandidat som sitter der og venter på å få eksamen utdelt fordi han vil levere en god besvarelse og en som ikke kommer til å gjøre det, fordi han ikke har lest/gjort nok. De vil begge ha sittet foran PC-en og bøkene i noen dager, ja, gjerne de samme bøkene og nettsidene, men den indre prosessen er annerledes. En prosess som er vanskelig å kvantifisere, men vi kan bare se sporene av dem som økt elektrisk aktivitet i hjernen med komplisert utstyr, kun gnistene som spretter her og der mens det virkelig fantastiske er skjult for omverdenen. En prosess hvor konsepter overføres via blekkprikker på ark og fotoner i en skjerm - abstrakte tanker og ideer flyter gjennom døde, bevissthetsløse medier og inn i sinnene våre. Alt vi trenger å gjøre er å se på symbolene og tyde dem, så plantes tankene inn i hjernen vår og plutselig forstår vi væskers bevegelse, lineære operatorer og døde hærføreres strategier.

Det er i sånne øyeblikk hvor jeg blir redd for hva mennesker representerer - noe løsrevet fra den fysiske virkeligheten. Kroppene våre er fysiske. Tankene våre er avhengige av det fysiske. Men allikevel oppnår vi en kompleksitet som kanskje kan kalles bevissthet, en kompleksitet vi sprer til alt vi rører. Der det for noen hundre år siden kun var gress, jord og stein eksisterer det nå kompliserte bygninger med tusenvis av forskjellige materialer, datamaskiner som gjør tusenvis av beregninger i sekundet, nye økosystemer og trådløse signaler som bærer uendelige mengder ideer, hendelser og ren data helt uten å flytte et gram masse.


I sånne øyeblikk er ikke godt å si om bevisstheten eksisterer eller om "jeg"-et simpelthen er en metafor evolusjonen har funnet det hensiktsmessig å bruke for å fatte bedre beslutninger for en stadig mer komplisert system - en organisme, om du vil (Den greske opprinnelsen ὀργανισμός kan wikipedia fortelle meg at kan bety verktøy, noe som er passende(1) ). Jeg gjør jo de tingene jeg gjør etter et ganske tydelig mønster som, selv om perfekt forståelse enda unnviker fagfolkene, er ganske forutsigbart. Behov fører til handling, som gjerne på et vis fører til et nytt behov eller ønske, fundert i den fysiske virkeligheten.


Hva nå enn jeg er - så synes jeg verden er ganske fantastisk. Jeg vil prøve å forstå, selv om det definitivt er en del begrensninger som gjør det umulig å bevise enkelte ting, umulig å fatte og umulig å leve lenge nok til å forstå alt. Det er greit. Litt motstand har jeg bare godt av.


(1) Takket være en del år med matematikk og fysikk kan jeg nå lese (ikke forstå!) gresk og forstå noenlunde hvordan det uttales. Snakk om osmose.

Kynisisme i disse juletider

Mens jeg sitter og leser til eksamen tar jeg meg nå og da avbrekk på Facebook, måtte det være for å snakke med andre som jobber med det samme eller ergre meg over venner som ikke har eksamen enda. I dag dukket det opp noe nytt som vekket kynikeren i meg.

DnB Nor har en kampanje hvor de gir penger til Redd Barna (1 krone) for hver person som skriver inn navnet sitt på nettsidene deres, det hele innledet av en snill dame som sier at de vil ha med hele Norge, "fra Arne til Åse" på en julegave. Kynikeren i meg våknet og siden jeg i skrivende stund begynner å bli passe lei å lese om Krylov-metoder, bestemte jeg meg for å finne ut om DnB er like uselviske som de gir inntrykk av.

Som det aller første argumentet må det sies at hvis man ønsker å gi penger til Redd Barna, og bare gi penger til Redd Barna, så gjør man det i stillhet, uten å annonsere det eller å kreve at et visst antall mennesker signerer på noe som helst. Det burde dermed være etablert at det er en baktanke her, men det er selvsagt opp til leseren å bedømme fordelingen mellom PR-kynisisme og giverglede hos DnB Nor.

For å kunne gjøre den vurderingen må man se på verdien av markedsføringen. Et noe ullent begrep selvsagt, siden markedsføringsbransjen ikke alltid har så lett for å sette verdi på ting, men vi kan saktens prøve. For tusen eksponeringer via Google Adwords vil man typisk betale 3-10 kroner. Det vil si at for hver person som ser reklamen din, uavhengig av om de klikker på den eller ikke, så må du betale litt under en øre. Selve verdien av markedsføringen er avhengig av en rekke faktorer: Hvor relevant er reklamen for leserne, treffer du dem du ønsker å treffe og så videre.

Hva med reklame i en avis? For å reklamere en helside i VG på en lørdag med farger må man ut med 270.000 kroner, noe som med 1.5 millioner lesere gir en kostnad på oppunder 20 øre per visning. Lignende visningskostader gjelder for de andre store avisene.

Allikevel er ikke dette like effektive reklamekilder som nyhetsstrømmen på Facebook, noe mange aktører ser ut til å skjønne, der vi blir nedrent av invitasjoner til å "like" ulike bedrifter slik at de kan sende oss reklame i det samme feltet hvor vennene våre forteller oss hva vi driver med. Filterne de fleste av oss har utviklet for å overse reklame i aviser og på nettet forøvrig virker ikke like godt der, siden reklamen overlapper med oppdateringer fra venner og kjente. Lovverket i Norge er klart på at reklame skal være tydelig merket som det, adskilt fra redaksjonelt innhold, men på Facebook blir ting mer ullent. Hva hvis vi velger reklamen selv? Hva hvis folk ved et tastetrykk sender en ferdigdefinert beskjed til alle vennene sine? Det er foreløpig juridisk sett ville vesten der ute.

La det bare være helt klart: Når DnB Nor og andre aktører får oss til å spre budskapet om deres veldedighet eller reklame, så er det vanvittig verdifullt for dem. De sniker seg inn i vår private sfære hvor vi får et positivt inntrykk av dem som bedrift siden de tilsynelatende driver med uselvisk veldedighet i en tid hvor banker blir sett på den store stygge ulven, både generelt i finanskrisesaker og DnB Nor svært spesifikt. Et godt rykte er det vanskelig å sette en pris på, men jeg mistenker at markedsavdelingen til DnB Nor har satt en svært spesifikk pris på å reparere et frynsete rykte.

Det er flere ting som gjør annonsen effektiv.

• Den sprer seg viralt, slik at hver bruker sender den til alle vennene sine på Facebook når de "skryter" litt over hvor hjelpsomme de er.
• Når man taster inn sitt eget navn, får man se det bli skrevet ut, noe som fort bare "må prøves".
• En aktiv handling gjør reklamen mer effektiv, siden du da involverer deler av hjernen på samme måte som det å ta notater i forelesning fører til at det blir lettere å huske ting. 

Kampanjen sprer seg fort på Facebook nå og det skal ikke mye matte til før man innser at det ikke tar lang tid før alle norske brukere på Facebook har sett kampanjen og kanskje underbevisst fått det for seg at DnB Nor er snillere, måtte det være relativt til deres gamle image eller deres konkurrenter. Hvor mye vil det koste? 100.000? 200.000? Ikke mer enn renteinntektene på et boliglån eller tre - boliglån hvor folk må nettopp bestemme seg for hvilken bank de har best inntrykk av før de tar skrittet. Folk som i dag sitter og surfer på Facebook heller enn å lese til eksamen.

Kampanjen kan sees i all sin prakt her.

En liten oppdatering om skattekartet

Har fått litt omtale:

http://www.digi.no/854754/setter-rikingene-paa-kartet

http://www.digi.no/854828/viser-husene-til-norges-rikeste

http://www.digi.no/855292/vil-stoppe-fraatsing-i-skattelister

Og jeg ser samtidig at vg har sperret for å sortere på både fødselsår og postnummer. Men de har bare gjort det ved å ikke sende paramteren for fødselsdato automatisk, det går helt fint å skrive et par ekstra bokstaver i spørringen. Jeg håper ikke dette er representativt for VG netts sikkerhetshåndtering ellers.

SkatteKart - Skattelistene på google maps

Nok en gang har skattelistene blitt publisert og nok en gang raser debatten om nytteverdien og de etiske aspektene av at folks likningstall skal brettes ut på alle nettaviser. Det er lite tvil om at skattelistene i stor grad brukes til ting som neppe kan kalles gravende statistikk, f.eks. gjennomganger av tv-kjendisers inntekt på Dagbladets latterlige "klikk.no"-underside. Spørsmålet er da om de faktisk brukes til noe interessant journalistikk samtidig? Jeg lette, men fant ikke noe som var spesielt interessant, så jeg bestemte meg for å snekre sammen noe som kunne være interessant.

Første steg var å finne et grensesnitt hvor skattelistene var lett tilgjengelige. Mediene får mange klikk fra skattelistene og konkurrerer derfor aggressivt om å få den beste søkesiden. Problemet er bare at det fort går på bekostning av personvernet. F.eks, la oss se på VG Nett sine skattelister (http://skattelister.no/): Her kan man få opp topp100-lister per postnummer, men man kan også filtrere på fødselsår. Er dette god beskyttelse av personvernet?

Hvor mange mennesker finnes det per postnummer? Det er 10.000 tilgjengelige postnummer, men ikke alle er i bruk, så la oss si 5000 postnr. Det finnes ca 4.8 millioner mennesker i Norge, noe som gir ca 1000 personer per postnummer. Her er oddsen stor for at det ikke finnes mer enn 100 personer med samme fødselsår per postnummer! I tillegg kan man generere topplister for både formue, inntekt og skatt, noe som gjør det enda lettere å sikre et komplett datasett.

Hva betyr dette i praksis? Jo, med to for-løkker og programmering du kan lære på et hvilket som helst grunnkurs i programmering på universitetet kan du hente ut hele skattelistene på noen timer. Dette er på ingen måte god nok beskyttelse av resultatene!

Det tok meg ikke lange tiden å ordne på plass et system for å hente ut data fra VG sine sider, men jeg begrenset meg til å hente ut topplistene for hvert enkelt postnummer. Jeg laget en django-server og ved hjelp av denne samlingen av koordinater (stor takk!) hadde jeg en komplett søkbar database over de ca 500.000 menneskene som tjener mest i Norge. I seg selv ikke så uetisk, men hva hvis jeg hadde laget en liste over Norges fattigste? Angivelige skattesnytere med veldig høy inntekt og ingen skatt? Folk på trygd (bare å finne ut grunnbeløpet, multiplum av det og lokale skattesatser, det)? Hva hvis jeg ville laget et kart over lett tilgjengelige innbruddssteder? I kampen om å trekke lesere har VG ikke tenkt nok på personvernet.

Heldigvis er de fleste datakyndige ganske etiske, måtte det være fordi vi er bevisste på problemstillingene eller ikke bryr oss om disse tingene. Jeg har derfor laget et eksempel på hvordan jeg mener dataene burde brukes: Anonymiserte, i et fritt tilgjengelig API kan man gjøre mye spennende som overgår medias kåthet etter kjappe inntekter på kjendisers likningsformue. Det burde fremdeles være mulig for pressen å gjøre oppslag for å avsløre alvorlige saker, men en blanko-fullmakt til å la samtlige personers inntekt være tilgjengelig for folk flest blir feil.

Applikasjonen min er en implementasjon av gheat med skattelistene. På google maps kan man se fargekodet intensitetsplotting av snittinntekten blant de rikeste per postnummer. Det hele ble snekret sammen på to kvelder, men jeg håper det kan være interessant allikevel.

Jeg kan rydde opp i kildekoden og publisere den hvis det skulle være ønskelig, men jeg har litt mye å gjøre for tiden, så jeg vet ikke hvor mye videreutvikling det blir. Det er ofte lurt å zoome en del inn for å få meningsfylte plott - da kan man fort se inndelingen mellom bydeler, nabolag og så videre. Intensiteten "drukner" litt på lang avstand når postnummer overlapper og siden postnummer korresponderer til postruter er ikke dataene eksakte.

Litt tekniske fakta:

• Kjører Django
• Plottet er per hundre tusen snittinntekt for de 100 rikeste per postnummer.
• Ting kan ta litt tid hvis du ser på en del av kartet som ingen har sett på før.
• Jeg vurderte å lage 1:1-mapping ved å bruke geoloc fra google på adressene, men det ble både teknisk vanskelig (2500 lookups per dag er grensen) og litt etisk betenkelig.

http://gauss.nt.ntnu.no/SkatteKart/

I løpet av kvelden bygger jeg om databasen så Nord-Norge også blir med, så det kan gå litt opp og ned.

Sellin' out

Tester adsense så jeg kan finne ut hva googles analyse bestemmer at passer til bloggen min! Alternativ medisin? Ereksjonssvikt? Datingsider? Biokjemiske våpen? Dette blir spennende. Dessverre må jeg vente i 48 timer før "ekte" reklamer dukker opp.

Hysterisk alvor

Klovner inntar mange maktposisjoner i samfunnet - ikke bare underholder de på TV og sirkus, men mange av de mest profilerte norske politikerene har bakgrunn fra en av de de mange klovneskolene i Europa. Rart er det da at de fleste ikke vet mye om klovner, annet enn at de har for vane å spre glede og latter.

For å forstå nåtidens klovner, må vi se tilbake i tid, til etableringen av de første klovneskolene i Europa på 1400-tallet. Føydalismen førte med seg tilveksten av de første stabile byene og med dette førte det til en rekke nye jobber. Med en fremadstormende adel begynte behovet for underholdning å gjøre seg gjeldende og med det var den første klovneskolen, Ecole Cucul, grunnlagt.

Skolen ble grunnlagt av Chlovne Mathias [1], som etter å ha blitt påtent av en veltende lampe løp brennende og skrikende forbi Charles VIs parade i 1401. Kongen skal ha syntes at dette var så morsomt at Mathias umiddelbart ble tatt inn som hoffnarr [2] og tross store brannskader underholdt han og, senere, hans elever konge og hoff helt opp til den franske revolusjonen i 1789 hvorpå klovneskolen ble avviklet fordi Robespierre anså yrket for å være “degenererende for folkesjelen”.

I Norge har vi i hovedsak to klovneskoler: Vi har Christian Frederiks Gymnas for Ablegyer (GfA), etablert i 1819 og Den Moderne Klovneskole (DMK), grunnlagt av motkulturens beatniker i 1963 (FOTNOTE3). De to har svært forskjellige læringsfilosofier, men det mest markante skillet ligger antagelig i at DMK tillater søkere ved skolen, mens GfA fremdeles kun rekrutterer via den omstridte praksisen “tvangsklovning”.

Tvangsklovning har vært utsatt for mye debatt og kritikk, både fra klovnemiljøer og profilerte politikere. Prakisisen er meget komplisert og man kan risikere å bli tatt hånd om av klovneskolen hvis man ved fødselen oppfyller ett eller flere av mange kriterier omtalt i “Haandbok for klovneri”. Blant annet er praksisen med å ta barn født som et resultat av en spøk meget omstridt og var senest oppe til debatt i 2003 i forbindelse med at en daværende Stortingsrepresentant ble fratatt sin sønn etter at en kompis hadde stukket hull på kondomene hans på nachspiel. At reglene kompliseres hvert år og at klovneskolene synes å gi elevene manglende lese- og skriveopplæring slik at det blir lettere å sikre seg eventuelle avkom har blitt omtalt som “sjokkerende,” av Bjarne Håkon Hanssen, tidligere helse- og omsorgsminister. Klovnerådet svarte på kritikken ved at samtlige tolv satte seg inn i en liten bil og kjørte rundt statsråden til han ble lei og gikk hjem.

Allikevel står klovneskolene såpass sterkt, både fordi de representerer en løsning på en rekke betente juridiske situasjoner, som det eldgamle problemet med nasjonaliteten til et barn født ombord på et fly på vei over svenskegrensa, og fordi såpass mange klovne-alumni finnes i sentrale maktposisjoner.

Det klassiske eksempelet er selvsagt klovnen Jonas Gahr Støre, som i likhet med de fleste politikere har sin bakgrunn fra GfAs “Studieretning for Trist eller Molefunken klovning”, som mer enn gjerne bruker sin innflytelse til å bevare klovneskolens posisjon. Jonas vant som kjent sin frihet i 1978, når han fikk dronningen av england til å le så hun sprutet spytt utover tronen og forsvarsministeren [4].

Selv mektige klovner som Støre har derimot ikke klart å hindre kontroversen over påstander om at GfA blant annet injiserer jernsulfat i nesene til spedbarn for å gi den karakteristiske rødfargen og lærere ved DMK kan finne på å få stemmebåndene til særskilt plagsomme elever fjernet, og med det redusere dem til mimeartister. Mens både DMK og GfA fremolder at mimeartister har like høy status som de øvrige klovnene, taler tallene klar tale: Kun tre av de femtini klovnene som fikk sin frihet i 2009 hadde tilhørighet til en av mimelinjene, som utgjør totalt 1/3 av alle utdannelser ved klovneskolene.

Antagelig er klovneskolenes æra over. Det snakkes i det stille om å innlemme klovneutdanningen blant vanlige utdanninger etter å ha sett suksessen blant annet NTNUs indøk og hele BI har hatt med å utvikle moderne, subtile former for klovneri i form av “ledelsesteori”, “installasjon: tekled” og andre former for avant garde tullball. Hvis dette skjer, blir det slutten på en av Europas mektigste institusjoner, som pussig nok, til tross for elevene de utdanner, foretrekker å operere i det skjulte.



[1]: Ja, det er her ordet “klovn” har sin opprinnelse
[2]: Ikke ulikt de fleste andre konge-relaterte yrker hadde ikke mathias noen mulighet til å takke nei
[3]: Pussig nok var Norge særskilt tidlig ute med klovneskoler tuftet på motkultur, mye før Amerikanske “Cool Clowning College” (1969)
[4]: Å få kongelige til å miste kontroll over kroppsfunksjoner anses for høyeste ære for en klovn og fører ikke bare til at han/hun får en autentisk sivil identitet, men gir også en signifikant pengesum i belønning

3nl4rg3 ur p1nuz

Jeg for tiden reklamer for penisforstørrelse på Facebook. Reklamene er basert på det jeg har skrevet på profilen min, og mens jeg ikke direkte har skrevet at jeg har liten penis, så er det vel en rimelig konklusjon utifra at jeg studerer matematikk og liker The Smiths.

Bathmate er et latterlig produkt: Essensielt sett en god, gammeldags penispumpe som simpelthen bygger opp trykk, sånn at blodet naturlig nok kommer strømmende og gir illusjonen av at penis har vokst. Enkelte observante penisinnehavere vil muligens merke seg at dette skjer både titt og ofte helt uten komplisert teknologi, men hvis du er såpass oppegående lar du deg neppe lure uansett.

Målgruppen er nettopp den klassiske usikre mannen, som i følge mer eller mindre sikre kilder (*) har blitt skapt takket være feminisme, SV, aspartam i tuggegummi og jødenes kontroll av verdensøkonomien. Denne mannen, ikke ulikt jenter som lar seg overbevise av håpløse dietter, er drevet av håp. Håp om at det finnes lette løsninger. Og da trenger ikke vitenskapen å sjekkes opp så veldig nøye.

Grunnen til at jeg bet meg fast i nettsiden var nemlig følgende påstander:

• Få opp til 7 cm økt lengde
• Få 30% større omfang
• Få 40% større volum

Hm! Dette høres da unektelig litt mystisk ut for en matematikkstudent. Her har vi et klassisk problem fra optimeringsteori, nemlig optimering med 'constraints' som det heter. Med constraints menes ikke her et livsfarlig svindelprodukt som skaper vakuum og potensielt sett flaue samlivssituasjoner rundt din penis, men heller begrensninger på parameterene som avgjør volum, lengde osv. Det er forsåvidt nok med bullshit å ta tak i på nettsidene, men det er på ingen måter matematisk interessant bullshit.

La oss i utgangspunktet anta at penis har et sirkulært tverrsnitt, og danner en slags sylinder.

Fra barneskolematematikken vet vi jo at volumet da er lengde*pi*radius^2

La oss anta at en heldig herremann kjøper bathmate og ikke eier skam, slik at han derfor bruker den både titt og ofte. Penisens omfang øker da med 30% og jeg tolker her omfang som radius/diameter slik at det nye volumet blir 1.3^2 * lengde*pi*radius^2

Men da øker jo penis' volum med nesten 70%! Og det hvis penis holder seg konstant i lengde! Hvis den andre begrensningen skal holde, må dermed den eneste frie faktoren synke, dvs må penis bli kortere med ca 40%! Dette er jo krise!

Argumentet holder omtrentlig uansett for alle mulige tverrsnitt som har areal(**), siden dimensjonsanalyse tilsier at areal har enheten m^2, mens radius må ha enheten meter.

Jeg sendte dem en mail om nettopp denne problemstillingen, og fikk følgende som svar:

Hej!

Vi har vidarebefordrat detta till våra tekniker!
Med vennlig hilsen.


Bathmate Norge
Kundeservice
info@bathmate.no


Ticket Details
===================
Ticket ID: 8009
Department: Bathmate Norge
Priority: Low
Status: Closed

Partysvensker her også! Og priority low må jeg nesten ta som en direkte fornærmelse - det er tross alt matematikk dette handler om! Jeg lurer litt på hvordan jeg kan få jobben som penistekniker.

(Jeg er forresten klar over at de kanskje mente tverrsnittet i seg selv i de oppgitte tallene, men jeg tror det er mer sannsynlig at de har oppgitt tall helt vilkårlig. I noe fall er påstandene ikke veldefinerte og er dermed villedende markedsføring. Antagelig har jeg brukt mer tankekraft på dette enn dem. Sukk.)

*) Vilkårlige innlegg på Dagbladet.nos kommentarfunksjon.

**) Med forebehold om infinitesemalt tynne peniser!

Kaotisk politikk

Det finnes mange typer styresett som kaller seg demokrati. Vi har representativt demokrati med sperregrenser, systemer som det britiske eller amerikanske hvor det største partiet i en valgkrets tar hele kretsen, direktedemokrati med folkeavstemninger og så videre. I Norge har vi også vår andel særegenheter som av og til er kontroversielle - f.eks. det at en stemme i Finnmark kan være verdt langt mer enn en stemme i Oslo fordi de befolkningstette områdene har flere representanter per person.

Det mest åpenbare problemet med demokrati er selvsagt at det potensielt kan bli et majoritetstyranni. Kan egentlig flertallet bestemme hva som skal skje bak lukkede dører? Kan enkeltpersoner som aldri har avlagt stemme tvinges til å avtjene militærtjeneste? Det er eldgamle spørsmål med mange mulige løsninger og her brukes menneskerettigheter, grunnlov og så videre til å moderere folkeviljen.

Det mest problematiske er selvsagt det at en flertallsregjering gjerne vil kunne overkjøre de aller fleste saker hvis forholdene ligger til rette for det. Det føles jo alltid bittert når en koalisjon har 55% av stemmene og i prinsippet kan ta de aller fleste avgjørelser uten å ta noe hensyn til de som stemmer på noe annet, men det er nå en gang det vi er resignert til.

Jeg har en idé om en mulig løsning, som egentlig har noen ganske store svakheter, men jeg vil nå dele den allikevel fordi den er litt morsom. Systemet jeg foreslår er som følger:

Ting kommer til å være stort sett som før. Våre kjære folkevalgte stemmer på saker etter den vanlige rundgangen i pressen slik de gjør nå - men når stemmene er telt er ikke løpet kjørt. La oss si at Stortinget stemmer over et eller annet, f.eks. om vi skal tillate Grevlinger som ridedyr i hovedstaden. Siden Pattedyrkoalisjonen, bestående av tre partier som er uenige om det meste - bortsett fra at pattedyr er bedre enn reptiler, selvsagt, har til sammen 55% av plassene på tinget, vil de stemme deretter. Reptilfraksjonen (40%) mener derimot at dette er et helt urimelig forslag og stemmer derfor imot. Og Insektpartiet med sine 5% stemmer også imot, enda de i praksis under vårt system er irrelevante fordi de svært sjelden er i en vippeposisjon.

Stemmene telles. Og så aktiveres Maskinen! Maskinen er en sofistikert tilfeldighetsmaskin, nøye vedlikeholdt og kalibrert av landets fremste eksperter under nøye oppsyn fra en uavhengig komité. Maskinen gir uniformt fordelte tall mellom 1 og 100 med en hel haug desimalers presisjon. Maskinen gjør en trekning: Fra 1 til 5 vinner insektpartiets synspunkt, fra 6 til 45 vinner Reptilfraksjonen og mellom 45 og 100 vinner pattedyrkoalisjonen.

Akkurat hva resultat blir er ikke godt å si, men de oppvakte i klassen skjønner fort hvor dette bærer hen. Samfunnet vil styres etter vektet tilfeldighet, hvor de marginale synspunktene kommer til orde nøyaktig så ofte som oppslutningen tilsier. Det bør selvsagt være en viss støtte for at noe skal stemme overs for å hindre mange lignende forslag: Karantene på en stortingsperiode for et gitt forslag, minst 30% oppslutning for å fremme et forslag og så videre. Store avgjørelser som ikke kommer ofte nok til at store talls lov slår inn, som EU-avstemning og Norge ut av NATO og så videre bør åpenbart være unntatt sannsynligheten.

Hvorfor er dette rettferdig? Sannsynlighet er, over tid, helt upratisk. Man kan bare snakke om flaks når det kun er ett utfall, som når man vinner i Lotto på eneste forsøk eller kveles av den første saltkringla man spiser. Over tid fordeles utfallene slik sannsynlighetene skulle tilsi - det er nettopp slik sannsynlighet gjerne beregnes. Forståelsen for det uberegnbare kaoset ligger til grunn for mye av naturvitenskapen, fra gassmolekylers bevegelse til forståelse av sykdomsspredning - hvorfor skal det ikke ha sin innflytelse på politikken i en mer formell form? Med en stokastisk styringsmodell ville små partier fått akkurat den innflytelsen de fortjener. De ville ikke få urimelig vippemakt, men ville heller aldri blitt overkjørt. Alle stemmer avlagt ville bidratt på en meningsfylt måte til å påvirke beslutningsprosessen. Tilfeldighetselementet ville også dempet effektene av korrupsjon, siden en mektig lobbyorganisasjon ikke kunne konspirert i skyggene for å overkjøre et bestemt forslag. Et sikkert oppkjøp av politikere ville bare hatt garantert effekt over lang tid - lang tid som gjør det lett å oppdage hvem som er kjøpt og betalt.

Det er selvsagt mange problemer med dette styresettet. Jeg nevner i fleng: Tallmaskinen er sårbar for påvirkning. Det er en vanskelig modell å forstå for folk som ikke forstår grunnleggende matematikk (og det er jo en ganske stor del av befolkningen, men det er en annen diskusjon). Det er mange muligheter for svakheter i detaljene rundt implementasjonen og så videre.

Sikkert noen som har tenkt tanken før, men jeg synes ideen er verdt å dele. Hvis du synes det virker grusomt å overlate politikken til tilfeldigheten så tenk over alternativet - å etterlate politikken til politikerne.