Klovner inntar mange maktposisjoner i samfunnet - ikke bare underholder de på TV og sirkus, men mange av de mest profilerte norske politikerene har bakgrunn fra en av de de mange klovneskolene i Europa. Rart er det da at de fleste ikke vet mye om klovner, annet enn at de har for vane å spre glede og latter.
For å forstå nåtidens klovner, må vi se tilbake i tid, til etableringen av de første klovneskolene i Europa på 1400-tallet. Føydalismen førte med seg tilveksten av de første stabile byene og med dette førte det til en rekke nye jobber. Med en fremadstormende adel begynte behovet for underholdning å gjøre seg gjeldende og med det var den første klovneskolen, Ecole Cucul, grunnlagt.
Skolen ble grunnlagt av Chlovne Mathias [1], som etter å ha blitt påtent av en veltende lampe løp brennende og skrikende forbi Charles VIs parade i 1401. Kongen skal ha syntes at dette var så morsomt at Mathias umiddelbart ble tatt inn som hoffnarr [2] og tross store brannskader underholdt han og, senere, hans elever konge og hoff helt opp til den franske revolusjonen i 1789 hvorpå klovneskolen ble avviklet fordi Robespierre anså yrket for å være “degenererende for folkesjelen”.
I Norge har vi i hovedsak to klovneskoler: Vi har Christian Frederiks Gymnas for Ablegyer (GfA), etablert i 1819 og Den Moderne Klovneskole (DMK), grunnlagt av motkulturens beatniker i 1963 (FOTNOTE3). De to har svært forskjellige læringsfilosofier, men det mest markante skillet ligger antagelig i at DMK tillater søkere ved skolen, mens GfA fremdeles kun rekrutterer via den omstridte praksisen “tvangsklovning”.
Tvangsklovning har vært utsatt for mye debatt og kritikk, både fra klovnemiljøer og profilerte politikere. Prakisisen er meget komplisert og man kan risikere å bli tatt hånd om av klovneskolen hvis man ved fødselen oppfyller ett eller flere av mange kriterier omtalt i “Haandbok for klovneri”. Blant annet er praksisen med å ta barn født som et resultat av en spøk meget omstridt og var senest oppe til debatt i 2003 i forbindelse med at en daværende Stortingsrepresentant ble fratatt sin sønn etter at en kompis hadde stukket hull på kondomene hans på nachspiel. At reglene kompliseres hvert år og at klovneskolene synes å gi elevene manglende lese- og skriveopplæring slik at det blir lettere å sikre seg eventuelle avkom har blitt omtalt som “sjokkerende,” av Bjarne Håkon Hanssen, tidligere helse- og omsorgsminister. Klovnerådet svarte på kritikken ved at samtlige tolv satte seg inn i en liten bil og kjørte rundt statsråden til han ble lei og gikk hjem.
Allikevel står klovneskolene såpass sterkt, både fordi de representerer en løsning på en rekke betente juridiske situasjoner, som det eldgamle problemet med nasjonaliteten til et barn født ombord på et fly på vei over svenskegrensa, og fordi såpass mange klovne-alumni finnes i sentrale maktposisjoner.
Det klassiske eksempelet er selvsagt klovnen Jonas Gahr Støre, som i likhet med de fleste politikere har sin bakgrunn fra GfAs “Studieretning for Trist eller Molefunken klovning”, som mer enn gjerne bruker sin innflytelse til å bevare klovneskolens posisjon. Jonas vant som kjent sin frihet i 1978, når han fikk dronningen av england til å le så hun sprutet spytt utover tronen og forsvarsministeren [4].
Selv mektige klovner som Støre har derimot ikke klart å hindre kontroversen over påstander om at GfA blant annet injiserer jernsulfat i nesene til spedbarn for å gi den karakteristiske rødfargen og lærere ved DMK kan finne på å få stemmebåndene til særskilt plagsomme elever fjernet, og med det redusere dem til mimeartister. Mens både DMK og GfA fremolder at mimeartister har like høy status som de øvrige klovnene, taler tallene klar tale: Kun tre av de femtini klovnene som fikk sin frihet i 2009 hadde tilhørighet til en av mimelinjene, som utgjør totalt 1/3 av alle utdannelser ved klovneskolene.
Antagelig er klovneskolenes æra over. Det snakkes i det stille om å innlemme klovneutdanningen blant vanlige utdanninger etter å ha sett suksessen blant annet NTNUs indøk og hele BI har hatt med å utvikle moderne, subtile former for klovneri i form av “ledelsesteori”, “installasjon: tekled” og andre former for avant garde tullball. Hvis dette skjer, blir det slutten på en av Europas mektigste institusjoner, som pussig nok, til tross for elevene de utdanner, foretrekker å operere i det skjulte.
[1]: Ja, det er her ordet “klovn” har sin opprinnelse
[2]: Ikke ulikt de fleste andre konge-relaterte yrker hadde ikke mathias noen mulighet til å takke nei
[3]: Pussig nok var Norge særskilt tidlig ute med klovneskoler tuftet på motkultur, mye før Amerikanske “Cool Clowning College” (1969)
[4]: Å få kongelige til å miste kontroll over kroppsfunksjoner anses for høyeste ære for en klovn og fører ikke bare til at han/hun får en autentisk sivil identitet, men gir også en signifikant pengesum i belønning
For å forstå nåtidens klovner, må vi se tilbake i tid, til etableringen av de første klovneskolene i Europa på 1400-tallet. Føydalismen førte med seg tilveksten av de første stabile byene og med dette førte det til en rekke nye jobber. Med en fremadstormende adel begynte behovet for underholdning å gjøre seg gjeldende og med det var den første klovneskolen, Ecole Cucul, grunnlagt.
Skolen ble grunnlagt av Chlovne Mathias [1], som etter å ha blitt påtent av en veltende lampe løp brennende og skrikende forbi Charles VIs parade i 1401. Kongen skal ha syntes at dette var så morsomt at Mathias umiddelbart ble tatt inn som hoffnarr [2] og tross store brannskader underholdt han og, senere, hans elever konge og hoff helt opp til den franske revolusjonen i 1789 hvorpå klovneskolen ble avviklet fordi Robespierre anså yrket for å være “degenererende for folkesjelen”.
I Norge har vi i hovedsak to klovneskoler: Vi har Christian Frederiks Gymnas for Ablegyer (GfA), etablert i 1819 og Den Moderne Klovneskole (DMK), grunnlagt av motkulturens beatniker i 1963 (FOTNOTE3). De to har svært forskjellige læringsfilosofier, men det mest markante skillet ligger antagelig i at DMK tillater søkere ved skolen, mens GfA fremdeles kun rekrutterer via den omstridte praksisen “tvangsklovning”.
Tvangsklovning har vært utsatt for mye debatt og kritikk, både fra klovnemiljøer og profilerte politikere. Prakisisen er meget komplisert og man kan risikere å bli tatt hånd om av klovneskolen hvis man ved fødselen oppfyller ett eller flere av mange kriterier omtalt i “Haandbok for klovneri”. Blant annet er praksisen med å ta barn født som et resultat av en spøk meget omstridt og var senest oppe til debatt i 2003 i forbindelse med at en daværende Stortingsrepresentant ble fratatt sin sønn etter at en kompis hadde stukket hull på kondomene hans på nachspiel. At reglene kompliseres hvert år og at klovneskolene synes å gi elevene manglende lese- og skriveopplæring slik at det blir lettere å sikre seg eventuelle avkom har blitt omtalt som “sjokkerende,” av Bjarne Håkon Hanssen, tidligere helse- og omsorgsminister. Klovnerådet svarte på kritikken ved at samtlige tolv satte seg inn i en liten bil og kjørte rundt statsråden til han ble lei og gikk hjem.
Allikevel står klovneskolene såpass sterkt, både fordi de representerer en løsning på en rekke betente juridiske situasjoner, som det eldgamle problemet med nasjonaliteten til et barn født ombord på et fly på vei over svenskegrensa, og fordi såpass mange klovne-alumni finnes i sentrale maktposisjoner.
Det klassiske eksempelet er selvsagt klovnen Jonas Gahr Støre, som i likhet med de fleste politikere har sin bakgrunn fra GfAs “Studieretning for Trist eller Molefunken klovning”, som mer enn gjerne bruker sin innflytelse til å bevare klovneskolens posisjon. Jonas vant som kjent sin frihet i 1978, når han fikk dronningen av england til å le så hun sprutet spytt utover tronen og forsvarsministeren [4].
Selv mektige klovner som Støre har derimot ikke klart å hindre kontroversen over påstander om at GfA blant annet injiserer jernsulfat i nesene til spedbarn for å gi den karakteristiske rødfargen og lærere ved DMK kan finne på å få stemmebåndene til særskilt plagsomme elever fjernet, og med det redusere dem til mimeartister. Mens både DMK og GfA fremolder at mimeartister har like høy status som de øvrige klovnene, taler tallene klar tale: Kun tre av de femtini klovnene som fikk sin frihet i 2009 hadde tilhørighet til en av mimelinjene, som utgjør totalt 1/3 av alle utdannelser ved klovneskolene.
Antagelig er klovneskolenes æra over. Det snakkes i det stille om å innlemme klovneutdanningen blant vanlige utdanninger etter å ha sett suksessen blant annet NTNUs indøk og hele BI har hatt med å utvikle moderne, subtile former for klovneri i form av “ledelsesteori”, “installasjon: tekled” og andre former for avant garde tullball. Hvis dette skjer, blir det slutten på en av Europas mektigste institusjoner, som pussig nok, til tross for elevene de utdanner, foretrekker å operere i det skjulte.
[1]: Ja, det er her ordet “klovn” har sin opprinnelse
[2]: Ikke ulikt de fleste andre konge-relaterte yrker hadde ikke mathias noen mulighet til å takke nei
[3]: Pussig nok var Norge særskilt tidlig ute med klovneskoler tuftet på motkultur, mye før Amerikanske “Cool Clowning College” (1969)
[4]: Å få kongelige til å miste kontroll over kroppsfunksjoner anses for høyeste ære for en klovn og fører ikke bare til at han/hun får en autentisk sivil identitet, men gir også en signifikant pengesum i belønning
0 innvendinger:
Legg inn en kommentar