"Slik bygger de sitt nettverk"

I disse dager raser Maria Amelie-saken rundt i Norge. Mye sterke meninger, mye følelser og mye politikere som er kjappe til å slenge seg på i håp om å få litt PR før neste valg. På godt og vondt er det et sirkus vi ikke har sett maken til på en stund og det er mye interessant problematikk knyttet til sosiale medier, asylpolitikk og balansen mellom utøvende makt og de folkevalgte.

Jeg har ikke tenkt til å skrive så mye om det nå. Kanskje jeg tar det når mine egne synspunkter er fullstendig formet etter at støvet har lagt seg, eller kanskje ikke. Saken blir vel gjennomdebattert før eller siden.

Det interessante jeg ville nevne i dag var derimot at det er en mulig kobling mellom Dagbladet og VGs dekning av saken og Marie Amelie selv.

Ta for eksempel Dagbladets første sak om utkastelsen. En av de publiserte journalistene var aktiv i Trondheims Studentersamfund i studentavisa Under Dusken fra 2006 til 2008. Hun gikk/går også på Dragvoll. Se også på VG sin første sak. Også her var en av de involverte journalistene engasjert i UD fra 2005 til 2008! Og studerte også på Dragvoll, i følge twitter-profilen. Begge har dekket saken i flere artikler etterpå.

Å, jo, de er venner på Facebook.

Hvorfor er dette interessant? Jo, Maria Amelie har jo nettopp studert på Dragvoll og vært svært aktiv på Samfundet i den samme perioden. Mens det er en god del studenter som engasjerer seg ved Samfundet i Trondheim er det definitivt en hard kjerne som deltar år etter år og det synes ikke spesielt konspiratorisk å anta at de to kjenner Maria, enn om ikke direkte. Samfundet som helhet (...i den grad noe slikt finnes) har også erklært full støtte til Maria Amelies sak. Spørsmålet er så om norske journalister legger fra seg studentengasjementet etter at de blir en del av statens vaktbikkje?

I enhver populær mediesak er det essensielt med tidlig dekning for å oppnå en kritisk, selvforsterkende prosess hvor folk blir villige til å bli sinte, engasjerte, klare for hurtig politisk reform og ikke minst klare for å kjøpe avisen. Da hjelper det med et nettverk.

Det kan jo godt hende dette er et eksempel på at Norge er et lite land og at journalister typisk rekrutteres fra studentaviser. (Det er også den rimeligste forklaringen). Samtidig må jeg ikke lure på om ikke jeg står i min fulle rett til å skrive noe såpass spekulativt når Dagbladet er langt flinkere til å koke suppe på en spiker. Jeg har også bare sjekket de tidligste publiserte artiklene om temaet og man kan sikkert finne mer lignende forhold ved å grave litt dypere.

(Hvis dette mot formodning skulle leses av mange mennesker vil jeg på forhånd beklage for det folk på vg-debatt kommer til å bruke dette innlegget som. Huff.)